Medisinsmart

Dose: hvor mye virkestoff pasienten skal ha (f.eks. 500 mg paracetamol).

Mengde: volum eller antall enheter som gis (f.eks. 10 mL mikstur, 2 tabletter).

Styrke: konsentrasjon av virkestoff i preparatet (f.eks. 50 mg/mL).

Formel: Mengde = Dose ÷ Styrke. Eksempel: 500 mg ÷ 50 mg/mL = 10 mL.

Bruk alltid samme enhet for dose og styrke — konverter mg↔g↔mcg før beregning.

1 g = 1000 mg, 1 mg = 1000 mikrogram (mcg), 1 mcg = 1000 ng.

Formel: Dråper/min = (Volum i mL × Droppefaktor) ÷ Tid i minutter.

Makrodrop (20 gtt/mL): brukes til store volumer (>100 mL/t).

Mikrodrop (60 gtt/mL): brukes til barn og små volumer.

Eksempel: 500 mL over 4 timer, makrodrop → (500 × 20) ÷ 240 = 41,7 gtt/min.

Eksempel: 50 mL over 30 min, mikrodrop → (50 × 60) ÷ 30 = 100 gtt/min.

Avrund til nærmeste hel dråpe — juster etter pasientens kliniske tilstand.

Absorpsjon: overgang fra administrationssted til systemblodomløp.

Biotilgjengelighet (F): andel av dosen som når systemisk sirkulasjon uendret.

Intravenøs (IV) dosering har F = 100 % — ingen first-pass-effekt.

Orale legemidler har ofte lavere F pga. first-pass-metabolisme i lever.

Intramuskulær og subkutan absorpsjon avhenger av blodgjennomstrømming på stedet.

Hos sjokkerte pasienter: dårlig perifer sirkulasjon → redusert absorpsjon IM/SC.

CYP3A4: mest vanlige enzymet — metaboliserer ~50 % av alle legemidler.

Enzymhemmere (f.eks. ketokonazol, erytromycin, grapefruktjuice): øker nivået av substrat.

Enzyminduktorer (f.eks. rifampicin, fenytoin, karbamazepin): reduserer nivået av substrat.

Klinisk konsekvens: hemming gir økt toksisitet, induksjon gir terapisvikt.

Legemidler med smalt terapeutisk vindu (warfarin, digoksin): høyest risiko.

Bruk interaksjonssjekk (f.eks. Janusmed) før du starter nytt legemiddel.

Trinn 1: ikke-opioider (paracetamol, NSAIDs) ved mild smerte.

Trinn 2: svake opioider (kodein, tramadol) ved moderat smerte.

Trinn 3: sterke opioider (morfin, oksykodon, fentanyl) ved sterk smerte.

Alltid kombinere med adjuvanser ved spesifikke smertetyper (nevropatisk, krampesmerter).

Ved kronisk smerte: fast dosering etter klokkeslett, ikke ved behov (PRN).

Ved gjennombruddssmerte: gi redningsdose tilsvarende 1/6 av døgndosen.

Standarddose profylakse: enoksaparin 40 mg SC × 1 (ved normal nyrefunksjon).

Terapeutisk dose: enoksaparin 1,5 mg/kg × 1 eller 1 mg/kg × 2 daglig.

Ved eGFR < 30 ml/min: reduser dose eller bytt til uf fraksjonert heparin.

Halveringstid ca. 4–6 timer (lengre ved nedsatt nyrefunksjon).

Monitorer anti-Xa ved høye doser, graviditet eller nedsatt nyrefunksjon.

Alltid sjekk trombocyttall ved mistanke om HIT (heparinindusert trombocytopeni).

Riktig pasient — sjekker armbånd og navn (to identifikatorer).

Riktig legemiddel — leser etiketten tre ganger (ved plukking, klargjøring, retur).

Riktig dose — sjekker beregningen dobbelt ved potente medisiner.

Riktig tid — respekter doseringsintervall og infusjonstid.

Riktig rute — oral, IV, IM, SC, rektal, sublingual.

Dokumentasjon — alltid noter gitt dose, tidspunkt og effekt.