Søk og utforsk medisinske termer, definisjoner og kliniske forklaringer.
153 termer
Activities of Daily Living - pasientens evne til å utføre daglige aktiviteter (personlig hygiene, påkledning, spising, toalettbesøk). Vurderes for å tilpasse rehabiliteringsmål og hjelpemidler.
En overfladisk skade på huden forårsaket av at huden gnis eller skraper mot en hard overflate. Vanligvis blør ikke abbrasjoner mye, men de må rengjøres for å forhindre infeksjon.
Hovedproteinet i blodplasma. Lavt albumin (hypoalbuminemi) indikerer ofte underernæring, leversykdom eller inflammasjon. Viktig for onkotisk trykk og transport av legemidler.
Sårdressing laget av alginat (brun alge). Absorberer store mengder eksudat og danner gel. Brukes til moderate til kraftig eksuderende sår. Kan brukes til å pakke dype sår.
Smerte utløst av et stimulus som normalt ikke er smertefullt (f.eks. lett berøring, klær mot huden). Opptrer ofte ved nevropatisk smerte og fantomsmerte.
Legemidler som lindrer smerte. Hovedgrupper: paracetamol, NSAIDs, opioider og adjuvanser (antidepressiva, antiepileptika). Velges etter smertetype og intensitet (smertetrappe-nivå 1-3).
Dannelsen av nye blodkar fra eksisterende kar. Avgjørende for levering av oksygen og næringsstoffer i proliferasjonsfasen. Styres av VEGF og FGF.
Ankel-brakial indeks - forholdet mellom systolisk blodtrykk ved ankel og på arm. Normalt 0,9-1,3. Under 0,9 indikerer perifer arteriell sykdom (PAD). Viktig vurdering før kompresjonsbehandling av leggsår.
Legemiddel som dreper eller hemmer veksten av bakterier. Brukes ved sårinfeksjoner, men ikke ved kolonisering uten systemiske tegn. Overbruk kan føre til resistens.
Kjemisk middel (f.eks. klorhexidin, alkohol) som påføres levende vev (hud/slimhinne) for å redusere mikrobeantall. I motsetning til desinfeksjon som brukes på livløse overflater.
Sår forårsaket av nedsatt arteriell blodtilførsel (PAD). Ofte dype, velavgrensede, painful, på tær/fot. Puls nedsatt, kald hud.
Blodprøve fra pulsåre - vanligvis fra a. radialis. Brukes for blodgassanalyse (pH, pO2, pCO2). Modifisert Allens test utføres først for å sikre kollateralsirkulasjon. Mer smertefullt enn venepunksjon.
Praksis for å forhindre at mikroorganismer kommer inn i sterile områder, sår eller vev. Inkluderer steril teknikk, sterilutstyr og riktig klesbruk. Grunnlaget for trygge invasive prosedyrer.
At pasienten beveger seg med hjelp av en eller to personer. Brukes ved nedsatt balanse, svakhet eller etter fall. Gradvis overgang til selvstendig mobilitet er målet.
Naturlig prosess hvor kroppens egne enzymer bryter ned dødt vev (nekrose) i såret. Fremmes av fuktige sårvikinger og er en viktig del av sårrensning.
Body Mass Index - vekt i kg delt på høyde i meter i annen. Normalt 18,5-24,9. Lav BMI (under 18,5) indikerer underernæring, høy BMI (over 30) øker risiko for komplikasjoner og dårligere sårheling.
Beskyttende krem (f.eks. sinkoksid, petrolatum) påført huden rundt sår eller i inkontinensområder for å forhindre makulasjon og hudirritasjon fra fuktighet/eksudat.
Strukturert lag av mikroorganismer (bakterier/sopp) som vokser på såroverflaten i en slimete matriks. Beskytter bakteriene mot antibiotika og immunforsvar. Øker kronisitet og motstand mot behandling.
Innsamling av venøst eller kapillært blod for laboratorieanalyse. Før prøvetaking: identifikasjon av pasient, riktig prøverør-rekkefølge (blodkultur - sitrat - serum - heparin - EDTA - fluorid), riktig merking.
Skala for vurdering av trykksår-risiko (6-23 poeng). Vurderer sansning, fuktighet, aktivitet, mobilitet, ernæring og friksjon/skjæring. Lavere poengsum = høyere risiko. Under 18 indikerer risiko for trykksår.
Askorbinsyre - essensielt for kollagensyntese. Mangel (skjørbuk) gir dårlig sårheling, blødninger og blåmerker. Anbefalt ved sårheling 200-500 mg/dag hos voksne.
C-reaktivt protein - akuttfaseprotein som stiger ved inflammasjon/infeksjon. Normalt under 5 mg/L. Stiger ved bakteriell infeksjon (ofte over 50) men er normalt eller lett forhøyet ved virusinfeksjon. Raskere stigning enn senkning.
En bakteriell hudinfeksjon i det dypere laget av huden (dermis og subkutis). Gir rødhet, hevelse, varme og smerte. Krever ofte antibiotikabehandling.
Forebygging av dyp venetrombose hos immobile pasienter. Inkluderer LMWH (f.eks. enoxaparin), mekaniske tiltak (kompresjonsstrømper, intermittent pneumo-kompresjon) og tidlig mobilisering.
Fjerning av dødt, skadet eller infisert vev fra et sår for å fremme heling. Kan utføres kirurgisk, mekanisk, enzymatisk, autolytisk eller biologisk (maggoterapi).
Elektrisk sjokk gitt gjennom brystveggen for å stoppe livstruende hjerterytmeforstyrrelser (ventrikkelflimmer, pulsløs ventrikkeltakykardi). Synkronisert for pulsgivende rytmer, asynkronisert for pulsløse. 150-200 J bifasisk.
Atvik der et lukket sår spretter opp (separasjon av sårkantene) før full heling. Kan skyldes dårlig suturteknikk, infeksjon, ødem, dårlig ernæring eller for tidlig belastning. Krever revurdering og ny lukking.
Hudens mellomlag, liggende under epidermis. Inneholder blodkar, nerver, hårsekk, svette- og talgkjertler. Gir huden dens styrke og elastisitet via kollagen og elastin.
Kjemisk eller fysisk prosess som inaktiverer de fleste patogene mikroorganismer på livløse overflater (f.eks. instrumenter, møbler). Fjerner ikke nødvendigvis sporer.
Sår hos personer med diabetes, ofte på trykkbelastede områder på foten. Oppstår pga. nevropati (følelsesløshet) og/eller iskemi. Høy amputasjonsrisiko.
Elektrokardiogram - registrering av hjertets elektriske aktivitet via elektroder på bryst og ekstremiteter. 12-avlednings EKG er standard. Gir informasjon om rytme, iskemi, hypertrofi og ledningsforstyrrelser.
European/National Pressure Ulcer Advisory Panel - internasjonalt system for klassifisering av trykksår i kategori 1-4, samt ubestemmelig og dyp vevsskade. Standard for dokumentasjon og behandling.
Inflammatorisk hudtilstand med rødhet, kløe, tørrhet, flass og vesikkeldannelse. Typer: atopisk, kontakt (allergisk/irritativ), seborhoisk. Behandles med emollienter og topiske steroider.
Kirurgisk fjerning av vev - f.eks. sårkant, svulst eller hudforandring. Full tykkelse-eksisjon fjerner hele huden; partiell fjerner kun overflaten. Vevet sendes til histologi.
Lineær skade der epidermis er fjernet, ofte ved kløing eller gnaging. Smertefull og kan være infeksjonsport.
Væske som skiller ut fra et sår. Består av vann, elektrolytter, næringsstoffer, proteiner og hvite blodceller. Mengde og karakter av eksudat gir informasjon om sårtilstanden.
Næring gitt via sonde direkte til mage/tarm når oral inntak er utilstrekkelig. Foretrukket fremfor parenteral ernæring når tarmen fungerer.
Hudens ytterste lag. Avascular (ingen blodkar). Består av flere lag keratinocytter. Bygges kontinuerlig opp fra basallaget.
Prosessen hvor nye epitelceller vandrer fra sårkantene og over sårbunnen for å lukke såret. Skjer i den siste fasen av sårheling og krever en fuktig sårbunn.
Prosessen hvor nye epitelceller vokser over såroverflaten og lukker såret. Skjer fra sårkantene innover og fra resterende hårsekk og svettekjertler.
Akutt bakteriell hudinfeksjon (streptokokk) i overfladisk lymfesystem. Skarp grense, rød, varm, hovent. Ofte på legg eller ansikt. Behandles med penicillin.
Rødhet i hud pga. økt blodgjennomstrømming i overflatiske kapillærer. Opptrer ved inflammasjon, infeksjon, allergi eller varme. Forsvinner ved diaskopi (trykk).
Prosess hvor celler (f.eks. makrofager, nøytrofile) spiser bakterier og celleester. Sentral i infeksjonsforsvar og i inflammasjonsfasen av sårheling.
Smertefornemmelse i amputert kroppsdel. Oppstår ved patologisk nervesignalering i det amputerte nervesystemet. Behandles med nevropatiske medikamenter, TENS eller speilboks-terapi.
Bindevevshinne som omgir muskler, organer og andre strukturer. Gir støtte og reduserer friksjon under bevegelse.
Betennelse i fascien, bindevevshinnen som omgir muskler og organer. Kan være livstruende ved nekrotiserende fasciitt, en raskt progressiv bakteriell infeksjon.
Et protein som dannes under blodkoagulering og er en del av det gule/beige belegget man ofte ser i sår. Fibrinbelegg er ikke det samme som slough (nekrose), og trenger ikke alltid fjernes.
Celle i bindevevet som produserer kollagen og ekstracellulær matriks. Sentral i sårhelingens proliferative fase.
Tynn, transparent polyuretanfilm som er semipermeabel (puster, men vanntett). Brukes som sekundærfôr eller beskyttelse. Lav absorpsjon.
En unormal kanal mellom to overflater, f.eks. fra hud til indre organ eller mellom to organer. Kan føre til kronisk væske- eller puslekkasje.
Prinsipp om å holde såret fuktig – ikke vått eller tørt – for å optimalisere heling. Fremmer celleflasjon, autolyse og granulasjon. Grunnlaget for moderne sårdressing.
Nyvannet, rødt og fuktig vev som fylles opp i sårhulen under heling. Rik på kapillærer og fibroblaster. Beskytter mot infeksjon og danner grunnlag for ny epitelialisering.
Glykert hemoglobin - måler gjennomsnittlig blodsukker over ca. 8-12 uker. Mål ved diabetes: under 53 mmol/mol (god), over 70 mmol/mol (dårlig). Høyt nivå øker risiko for komplikasjoner og dårligere sårheling.
Protein i røde blodceller som transporterer oksygen. Normalt kvinner 11,7-15,3 g/dL, menn 13,4-17,0 g/dL. Lavt nivå (anemi) gir tretthet, blekhet og dårligere sårheling pga. nedsatt oksygenlevering.
Første fase av sårheling – blødning stoppes gjennom vasokonstriksjon, blodplateaggregasjon og koagulasjonskaskaden. Skjer innen minutter.
Antikoagulant som hemmer blodkoagulering. Brukes mot trombose og emboli. Finnes som lavmolekylært (LMWH) og ufractionert heparin.
Vev (hud og eventuelt underhud) som løftes fra donorstedet med intakt blodtilførsel for å dekke et sår. Kan være lokal (rotert/forskyvet) eller fri (mikrokirurgisk).
Overføring av hud fra et donorområde til et sår for å fremskynde lukning. Kan være autologt (egen hud), allogen eller xenograft.
Sårdressing av natriumkarboksymetylcellulose. Absorberer eksudat vertikalt og danner gel. Brukes til moderate til kraftig eksuderende sår, kan fukte dype sår.
Vannrikt sårdressing som gir fuktighet til tørre sår. Fremmer autolytisk debridement av tørr nekrose. Brukes ikke til kraftig eksuderende sår.
En type sårdressing som inneholder gel-dannende partikler (f.eks. karboksymetylcellulose). Absorberer eksudat og skaper en fuktig sårmiljø som fremmer autolyse og granulasjon.
Økt smertesvar på et stimulus som normalt er smertefullt. En form for sensitisering i nervesystemet ved kronisk smerte eller inflammasjon.
Fortykkelse av stratum corneum (overhudens ytterste lag). Gir grov, tykk, ofte gulaktig hud. Kan ses rundt kroniske sår eller på trykkbelastede områder (f.eks. under fotsålene).
Vask eller desinfeksjon av hender for å redusere smitteoverføring. Utføres med vann og såpe ved synlig skitt, eller med alkoholbasert hånddesinfeksjon ved rutinemessig pasientkontakt. Det viktigste tiltaket mot nosokomial infeksjon.
NSAID med betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende effekt. Hemmer COX-1 og COX-2. Kan gi magebivirkninger og øke blødningsrisiko.
Kirurgisk utlagt åpning fra tynntarmen (ileum) gjennom bukveggen. Utskillelsen er mer flytende enn fra kolostomi. Viktig med grundig hudbeskyttelse pga. aktiv enzymatisk utskillelse som kan skade huden.
Andre fase av sårheling (dag 1–6). Rødhet, varme, hevelse, smerte. Hvitie blodceller rydder bakterier og vevsrester. Viktig for å starte heling.
Inflammasjon i hudfold (f.eks. under bryst, i lyske) pga. fuktighet, varme og friksjon. Gir rødhet, makulasjon, svi/kløe. Ofte sekundært infisert med Candida.
Innsetting av endotrakealtube gjennom munnen/nesen ned i trakéen for å sikre fri luftvei og gi mekanisk ventilasjon. Utføres ved respirasjonsstopp, bevisstløshet, eller narkose. Rask prosedyre - krever trening.
Strukturert meldingsformat for klinisk kommunikasjon: Identifikasjon, Situasjon, Bakgrunn, Vurdering, Anbefaling. Standardiserer overlevering mellom personell og avdelinger. Reduserer feil og forbedrer pasientsikkerhet.
Nedsatt blodtilførsel til et vevsområde, ofte på grunn av trang eller blokkerte blodkar. Kan føre til vevsdød (nekrose) og er en vanlig årsak til kroniske sår, spesielt venøse og arterielle sår.
Tiltak for å forhindre spredning av smittsom sykdom. Typer: kontaktisolering (MRSA, VRE), dråpeisolering (influensa), luftveisisolering (tuberkulose, vannkopper). Styres av smittevernveilederen.
De minste blodkarene i kroppen. Skille mellom arterier og vener. Sted for gass-, nærings- og avfallsutveksling mellom blod og vev.
Blodprøve fra fingertupp eller hæl (spedbarn). Brukes ved behov for små volumer eller når venepunksjon er vanskelig. Mindre nøyaktig enn venøs prøve. Oksygenmetning påvirkes av arteriell/venøs blanding.
Domselende celletype i epidermis. Produserer keratin som gir huden dens beskyttende barriere. Migrerer over såroverflaten ved heling.
Antiseptisk middel (ClO2) brukt til sårskyll. Bredt spekter mot bakterier, virus og sopp. Mindre vevstoksisk enn klorhexidin i høye konsentrasjoner.
Antiseptikum mot bakterier, sopp og noen virus. Brukes til hud-desinfeksjon og sårskyll (0,05 %). Ved høyere konsentrasjon kan være cytotoxisk i sår.
Et strukturprotein som er hovedkomponenten i bindevev. Produseres av fibroblaster under sårheling og gir sårvev dets styrke og elastisitet.
Når mikroorganismer er til stede på hud/slimhinne uten å forårsake symptomer eller infeksjon. Normalflora er en form for kolonisering. Skilles fra infeksjon som gir symptomer.
Kirurgisk utlagt åpning fra tykktarmen gjennom bukveggen for avføring. Avføringen samles i stomipose. Kan være permanent eller midlertidig. Indikasjoner: kolonkreft, perforasjon, inflammasjon.
Behandling med elastiske bandasjer eller strømper som gir trykk på beinet. Reduserer ødem og forbedrer venøs returstrøm. Standardbehandling for venøse bensår.
Elastisk/inelastisk bandasje for å påføre trykk ved venøs insuffisiens. Kortsjekket (SBC) og langsjekket bandasjer. Forutsetter arterielt trykk >0,8.
Bruk av bandasjer eller strømper med trykk for å behandle venøse sår og ødem. Forbedrer venøs retur, reduserer ødem og fremmer heling. Forutsetter tilstrekkelig arteriell sirkulasjon.
Tilstand der bakteriemengden i et sår er høy nok til å forsinke heling uten typiske infeksjonstegn (rødhet, varme, feber). Ofte preget av stagnasjon av sårheling. Behandles med topiske antiseptika.
Kirurgisk åpning av bukveggen for tilgang til bukhulen. Brukes ved akutte magesmerter, traumer eller planlagte abdominale inngrep. Gir et større sår som krever nøye postoperativ oppfølging.
Luftveisinnretning som plasseres i svelget og dekker strupeåpningen. Mindre invasiv enn intubasjon. Brukes ved anestesi og som nødløsning ved vanskelig intubasjon. Kan ikke beskytte mot aspirasjon som en tube.
Hvite blodceller - immunforsvarets celler. Normalt 4-11 x10^9/L. Økt (leukocytose) ved infeksjon/inflammasjon, redusert (leukopeni) ved immunsvikt eller benmargspåvirkning.
Kronisk opphopning av lymfevæske i vev, typisk i armer eller ben. Gir hevelse, tykk hud og økt infeksjonsrisiko. Kan kompliseres av sår.
Akronym for sårkartlegging: M - Measure (størrelse), E - Exudate (eksudat), A - Appearance (utseende), S - Suffering (smerte), U - Undermining (undertunnelering), R - Re-evaluate, E - Edge (sårkant).
Meticillin-resistent Staphylococcus aureus - bakterie som er resistent mot de fleste penicilliner. Krever kontaktisolering og smittevern. Påvises ved kultur eller PCR.
Oppbløting av huden rundt såret på grunn av langvarig kontakt med eksudat. Huden blir hvit, myk og skjør. Forebygges med barrierekremer og riktig sårdressing.
Biologisk debridement med sterile larver av Lucilia sericata. Larvene spiser kun dødt vev og skiller ut enzymer som desinfiserer såret.
Oppmykning og hvitfarging av huden rundt såret forårsaket av langvarig fuktighet fra eksudat. Kan skade friskt hud og øke risikoen for infeksjon. Forebygges med hudbeskyttende barrierer.
Tilstand der kroppen ikke får dekket næringsbehovet - kan være underernæring eller feilernæring. Øker risiko for trykksår, infeksjoner og forsinket sårheling betydelig.
Å få pasienten i bevegelse så tidlig som mulig etter skade/sykdom/inngrep. Reduserer risiko for trykksår, DVT, pneumoni og muskelsvinn. Viktig for funksjonell restitusjon.
Siste fase av sårheling (uker til år). Kollagen omorganiseres og kryssbindes, arret blir sterkere og blekere. Full styrke nås aldri (maks ca. 80 % av opprinnelig).
Opioid smertestillende for sterke smerter. Binder til μ-opioidreseptorer i CNS. Bivirkninger: sedasjon, forstoppelse, respirasjonsdepresjon.
Sonde fra nese til mage. Brukes til ernæring, medikamentasjon eller dekompresjon (magetømming). Legges ved måling av neserot til øreflippe + øreflippe til xyphoideus. Posisjon verifiseres med pH-strips (pH under 5,5) eller røntgen.
Dødt vev i eller rundt et sår. Kan være svart/tørr (tørr nekrose) eller gul/grå/bløt (fibrin/slough). Nekrose må fjernes (debridering) for at såret skal kunne gro. Valg av metode avhenger av nekrosetype, sårdybde og pasientens tilstand – autolytisk, enzymatisk, mekanisk eller kirurgisk debridering.
Smerte forårsaket av skade eller sykdom i nervesystemet. Beskrives ofte som brennende, strålende, stikkende eller elektrisk. Behandles med gabapentinoider, TCA eller SNRI - dårlig effekt av vanlige analgetika.
Smerte som oppstår ved aktivering av nociseptorer (smertesignaler) i vev pga. vevsskade, inflammasjon eller mekanisk belastning. Kan være somatisk (hud/muskler) eller visceral (organer).
Trykksår-risikoskala (5-20 poeng). Vurderer fysisk tilstand, mental tilstand, aktivitet, mobilitet og inkontinens. Lavere score = høyere risiko. Under 14 indikerer økt risiko.
Infeksjon ervervet i forbindelse med sykehusopphold eller annen helsetjeneste. Oppstår typisk etter 48 timer innleggelse. Vanlige typer: urinveisinfeksjon, postoperativ sårinfeksjon, pneumoni.
Perifer arteriell sykdom – innsnevring av arterier i beina pga. aterosklerose. Gir Claudicatio intermittens (smerte ved gang). Øker risiko for arterielle sår.
Perkutan endoskopisk gastrostomi - ernæringssonde innført gjennom bukveggen direkte i magen via endoskopi. Brukes ved langvarig enteral ernæring (uker-måneder) når oralt inntak ikke er mulig.
Perifert innsatt sentralt kateter - legges via en perifer vene i overarm og føres inn til v. cava superior. Gir langsiktig sentral venetilgang uten behov for kirurgisk inngrep. Brukes ved langvarig behandling (uker-måneder).
Smertestillende og febernedsettende. Førstevalgsanalgetikum for mild til moderat smerte. Relativt lite bivirkninger ved terapeutiske doser.
Næring gitt intravenøst (sentralvenøst) når tarmen ikke kan brukes. Gir komplett næring - aminosyrer, glukose, lipider, vitaminer og mineraler.
Plastkanyle innført i en overfladisk vene for intravenøs væske- og legemiddeladministrasjon. Fiksasjon med steril transparent forbinding. Skiftes ved klinisk indikasjon (rødme, hevelse, smerte, lekkasje, infeksjonstegn, nedsatt funksjon) – ikke rutinemessig bytte basert på tid alene, i tråd med gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer. Aseptisk teknikk ved innlegging: håndhygiene, huddesinfeksjon med klorheksidin/alkohol, sterile hansker. Størrelse (G) velges etter indikasjon – 18–20G for væske og blod, 22–24G for barn og eldre med skjøre vener. Dokumenter innleggingstidspunkt, størrelse og lokasjon i pasientjournalen.
Instrument med to blad for å gripe små objekter. Brukes ved sårrensning, fjerning av fremmedlegemer og pakking. Skal være sterilt ved invasive prosedyrer.
Implantert sentralvenøst injeksjonssystem under huden. Består av et reservoar og et kateter til sentralvene. Punksjoneres med spesiell Huber-nål. Gir permanent tilgang ved langvarig behandling (f.eks. kjemoterapi).
Systematisk endring av pasientens stilling for å avlaste trykkpunkter og forebygge trykksår. Anbefales hver 2. time for sengeliggende, hver 1. time for rullestolbrukere.
Tredje fase (dag 4–24). Granulasjonsvev dannes, angiogenese (nye blodkar), såret trekker seg sammen (kontraksjon) og epitelialisering starter.
Sårheling krever økt proteininntak - anbefalt 1,25-1,5 g/kg/dag hos sårpasienter. Mangel gir dårligere granulasjon, redusert kollagendannelse og forsinket heling.
Kronisk autoimmune hudsykdom med røde, velavgrensede plakk dekket av sølvhvite skjell. Typisk lokalisert på albuer, knær, hodebunn. Kan gi artritt (psoriasisartritt).
Lilla/rød farge i hud/slimhinne forårsaket av blødning i huden (ekstravasering av erytrocytter). Blir ikke blek ved trykk. Kan være små (petekkier) eller store (ekkymoser).
Måler hvor raskt erytrocytter sedimenterer i et rør. Økt (over 20 mm/t kvinner, over 15 menn) ved inflammasjon/infeksjon/autoimmun sykdom. Mer uspesifikk enn CRP og stiger saktere.
Kateter innført i en stor sentral vene (oftest v. subclavia, v. jugularis eller v. femoralis). Gir tilgang for væske, medikamenter, parenteral ernæring, blodprøver og sentralvenetrykkmåling. Legges under sterile forhold.
Antibakterielt middel med sølv, brukt topisk på brannskader. Bredspektret, men kan forsinke epitelialisering ved langvarig bruk.
Spormineral (zink) som er essensielt for sårheling - nødvendig for kollagensyntese, immunfunksjon og celledeling. Mangel gir forsinket sårheling og nedsatt immunforsvar.
Polyuretanskum som absorberer eksudat og holder sårmiljø fuktig. Brukes til moderate til kraftig eksuderende sår. Finnes med og uten limkant (sacral, hælkonfeksjon).
Bløt, gul/hvit/grå nekrose som består av dødt vev, fibrin og bakterier. Fjernes vanligvis for å fremme heling.
Hudlukking med metallclips (staples) i stedet for sutur. Raskere enn sting, spesielt ved lange sår. Fjernes med spesiell stenhenter etter ca. 7-14 dager.
Prosess som fjerner eller dreper alle mikroorganismer inkludert sporer. Oppnås med autoklav (damp 134 grader C), tørrvarme eller gass/kjemisk sterilisering. Nødvendig for kritisk utstyr.
Systematisk rutine for stell av stomi – hudstell, bytte av pose, vurdering av slimhinne og hud. Mål: forebygge lekkasje, hudirritasjon, infeksjon og parastomal brokk. Pasientundervisning er sentralt.
Kort kateter med vinge for subkutan eller intravenøs tilgang. Brukes for enkel væsketilførsel, morfininfusjon subkutant eller kortvarig venetilgang. Lettere å legge enn vanlig kanyle.
Hudens dypeste lag, bestående hovedsakelig av fettvev. Gir isolasjon, energilagring og demping. Inneholder større blodkar.
Urinkateter innført gjennom bukveggen direkte inn i blæren, over symfysen. Legges kirurgisk ved uretraobstruksjon, etter bekkenkirurgi eller ved behov for langsiktig blæretømming. Lavere infeksjonsrisiko enn uretralt kateter.
Tråd/sting brukt til å lukke sår eller kirurgisk inngrep. Absorberbare (kollagen/polyglactin) faller bort etter noen uker; ikke-absorberbare (nylon/silke) må fjernes.
Systematisk vurdering av et sår inkludert type, størrelse, dybde, eksudat, sårbunn, sårkant og omgivende hud. Gjentas jevnlig for å evaluere heling og tilpasse behandling.
Invasjon av patogene mikroorganismer i et sår med tegn på infeksjon: økt smerte, rødhet, varme, hevelse, puss eller feber. Behandles med sårrensning og eventuelt systemisk antibiotika avhengig av alvorlighetsgrad.
Mikrobiologisk prøve fra et sår for å påvise bakterier/sopp. Tas med pinne (swab) eller vevsprøve (biopsi). Viktig å skille kolonisering fra infeksjon - prøvetakningsteknikk er avgjørende.
Et hulrom eller en utposning i et sår hvor eksudat kan samle seg. Øker risikoen for infeksjon og forhindrer heling. Må ofte pakkes.
Helhetlig prosedyre for rengjøring, debridering, valg av sårforbinding og bandasjering av sår. Inkluderer smertelindring, infeksjonsvurdering og evaluering av heling. Tilpasses sårtype, eksudatmengde og helingsfase.
Transcutaneous Electrical Nerve Stimulation - lavfrekvente elektriske impulser via hudelektroder for smertelindring. Virker ved å blokkere smertesignaler og stimulere endorfinutskillelse.
Rammeverk for sårbehandling: T - Tissue (fjern dødt vev), I - Infection/Inflammation (behandle infeksjon), M - Moisture (fuktighetsbalanse), E - Edge/Epithelialization (sårkant/epitelialisering).
Smale, utvidede blodkar synlige på huden - røde/violette linjer eller mønstre. Kan være benign (sol-skadet, rosacea) eller sekundært til sykdom (sklerodermi, leversykdom).
Antibiotika påført lokalt på huden/såret, ikke systemisk. Brukes begrenset pga. risiko for resistens og kontaktallergi.
Kirurgisk åpning gjennom huden og trakéen for å skape luftvei. Trakeostomitube settes inn og gir mulighet for mekanisk ventilasjon, luftveis-skjerming og fjerning av sekret. Indikasjoner: langvarig ventilasjon, øvre luftveisobstruksjon.
Bruk av spesialmadrasser, puter og posisjonering for å redusere trykk på utsatte områder. Grunnleggende tiltak mot trykksår. Anbefaler dynamisk luftmadrass ved høy risiko.
Lokalisert skade på hud og/eller underliggende vev som oppstår som følge av trykk, ofte over benutstikkinger. Graderes fra stadium 1 (rodlhet) til stadium 4 (full tykkelse med bein/muskel).
Et sår på underbenet, vanligvis venstre ved ankel eller fot. Ofte forårsaket av kronisk venøs insuffisiens (venøst bensår) eller arteriosklerose (arterielt bensår). Krever behandling av underliggende årsak.
Når det er dannet ganger eller hulrom under huden rundt sårkanten. Kartlegges med pinne/stav ved sårinspeksjon.
Innsetting av kateter i urinblæren via urinrøret for å tømme urin, overvåke diurese eller diagnostisere urinveisinfeksjon. Aseptisk teknikk, sterile hansker. Kvinner 12-14 Ch, menn 14-16 Ch. Maks 2-3 forsøk ved urogenital tilsetting. Ved mislykkede forsøk: stopp videre forsøk, dokumenter, og kontakt lege med urologisk kompetanse for vurdering av suprapubisk kateter eller spesialistassistanse.
Kirurgisk utlagt åpning for urin, ofte ved cystektomi (fjerning av blære). Urin ledes via et stykke tarm som er koblet til urinlederne. Stomipose samler urinen. Vanligste type: ileal conduit (Bricker).
Vacuum Assisted Closure – negativt trykk over såret via svamp og folie. Fjerner eksudat, øker blodgjennomstrømming, trekker sårbaker sammen og fremmer granulasjon.
Vancomycin-resistente enterokokker - tarmpatogene bakterier resistente mot vancomycin. Utgjør et problem på sykehus, spesielt hos immunsvekkede pasienter. Krever kontaktisolering.
Behandling hvor et spesielt sårdressing kobles til et vakuumpumpesystem som skaper negativt trykk i såret. Fremmer granulasjon, reduserer ødem og eksudat, og trekker sårkanter sammen.
Innsetting av kanyle eller nål i en vene for blodprøvetaking eller intravenøs tilgang. Velg vene i underarm/hånd. Bruk turniket, aseptisk teknikk og riktig kanylestørrelse (grønn 18G, rosa 20G, blå 22G).
Sår på underbenet forårsaket av kronisk venøs insuffisiens. Ofte medialt, over mediale malleol. Karakteriseres av ødem, hyperpigmentering og eksem.
Skala for subjektiv smertemåling hvor pasienten markerer smerteintensitet på en 0-10 linje (0 = ingen smerte, 10 = verste tenkelige smerte). Standardisert og lett å gjenta.
Klassifisering av diabetiske fotsår (grad 0-5). Grad 0 = intakt hud med deformitet, grad 5 = gangren i hele foten. Hjelper å vurdere alvorlighetsgrad og behandlingsbehov.
Væskeansamling i vev som gir hevelse. Kan være lokalt rundt et sår eller mer utbredt. Kan forsinke sårheling ved å redusere blodtilførselen og øke vevstrykket.